publicerad: 2015
inbegrepp
in|be·grepp
substantiv
~et; pl. ~ inbegripa
| Singular | |
|---|---|
| ett inbegrepp | obestämd form |
| ett inbegrepps | obestämd form genitiv |
| inbegreppet | bestämd form |
| inbegreppets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inbegrepp | obestämd form |
| inbegrepps | obestämd form genitiv |
| inbegreppen | bestämd form |
| inbegreppens | bestämd form genitiv |


