publicerad: 2015
ineffektivitet
in·ef·fekt·iv·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er ineffektiv
| Singular | |
|---|---|
| en ineffektivitet | obestämd form |
| en ineffektivitets | obestämd form genitiv |
| ineffektiviteten | bestämd form |
| ineffektivitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ineffektiviteter | obestämd form |
| ineffektiviteters | obestämd form genitiv |
| ineffektiviteterna | bestämd form |
| ineffektiviteternas | bestämd form genitiv |


