publicerad: 2015
infinitiv
in·fin·it·iv
[in`‑]
substantiv
~en ~er • verbets grundform t.ex. gå, tala
| Singular | |
|---|---|
| en infinitiv | obestämd form |
| en infinitivs | obestämd form genitiv |
| infinitiven | bestämd form |
| infinitivens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| infinitiver | obestämd form |
| infinitivers | obestämd form genitiv |
| infinitiverna | bestämd form |
| infinitivernas | bestämd form genitiv |


