publicerad: 2015
inställelse
in|ställ·else
substantiv
~n ~r • till inställa sig 1
| Singular | |
|---|---|
| en inställelse | obestämd form |
| en inställelses | obestämd form genitiv |
| inställelsen | bestämd form |
| inställelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inställelser | obestämd form |
| inställelsers | obestämd form genitiv |
| inställelserna | bestämd form |
| inställelsernas | bestämd form genitiv |


