publicerad: 2015
invalid
in·val·id
[‑i´d]
substantiv
~en ~er • person som lider av invaliditet
| Singular | |
|---|---|
| en invalid | obestämd form |
| en invalids | obestämd form genitiv |
| invaliden | bestämd form |
| invalidens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| invalider | obestämd form |
| invaliders | obestämd form genitiv |
| invaliderna | bestämd form |
| invalidernas | bestämd form genitiv |


