publicerad: 2015
könstillhörighet
köns|till·hör·ig·het
substantiv
~en ~er kön tillhörighet
| Singular | |
|---|---|
| en könstillhörighet | obestämd form |
| en könstillhörighets | obestämd form genitiv |
| könstillhörigheten | bestämd form |
| könstillhörighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| könstillhörigheter | obestämd form |
| könstillhörigheters | obestämd form genitiv |
| könstillhörigheterna | bestämd form |
| könstillhörigheternas | bestämd form genitiv |


