publicerad: 2015
kappritt
kapp|ritt
substantiv
~en ~er • till 2kapp ritt
| Singular | |
|---|---|
| en kappritt | obestämd form |
| en kappritts | obestämd form genitiv |
| kappritten | bestämd form |
| kapprittens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kappritter | obestämd form |
| kappritters | obestämd form genitiv |
| kappritterna | bestämd form |
| kappritternas | bestämd form genitiv |


