publicerad: 2015
kapprum
kapp|rum
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • till kappa 1 1rum 1
| Singular | |
|---|---|
| ett kapprum | obestämd form |
| ett kapprums | obestämd form genitiv |
| kapprummet | bestämd form |
| kapprummets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kapprum | obestämd form |
| kapprums | obestämd form genitiv |
| kapprummen | bestämd form |
| kapprummens | bestämd form genitiv |


