publicerad: 2015
karbamid
karb·am·id
[‑i´d]
substantiv
~en ~er • ⟨åld.⟩ urea
| Singular | |
|---|---|
| en karbamid | obestämd form |
| en karbamids | obestämd form genitiv |
| karbamiden | bestämd form |
| karbamidens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| karbamider | obestämd form |
| karbamiders | obestämd form genitiv |
| karbamiderna | bestämd form |
| karbamidernas | bestämd form genitiv |


