publicerad: 2015
karel
karel
[kare´l]
substantiv
~en ~er • karelare
| Singular | |
|---|---|
| en karel | obestämd form |
| en karels | obestämd form genitiv |
| karelen | bestämd form |
| karelens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kareler | obestämd form |
| karelers | obestämd form genitiv |
| karelerna | bestämd form |
| karelernas | bestämd form genitiv |


