publicerad: 2015
koefficient
ko·ef·fici·ent
[‑en´t]
substantiv
~en ~er • konstant faktor; konstant
| Singular | |
|---|---|
| en koefficient | obestämd form |
| en koefficients | obestämd form genitiv |
| koefficienten | bestämd form |
| koefficientens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| koefficienter | obestämd form |
| koefficienters | obestämd form genitiv |
| koefficienterna | bestämd form |
| koefficienternas | bestämd form genitiv |


