publicerad: 2015
kollidera
kol·lid·era
verb
~de ~t • särsk. om fordon: stöta ihop; äv. bildl.; jfr kollision
| Finita former | |
|---|---|
| kolliderar | presens aktiv |
| kollideras | presens passiv |
| kolliderade | preteritum aktiv |
| kolliderades | preteritum passiv |
| kollidera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att kollidera | infinitiv aktiv |
| att kollideras | infinitiv passiv |
| har/hade kolliderat | supinum aktiv |
| har/hade kolliderats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| kolliderande | |
| Perfekt particip | |
| en kolliderad + substantiv | |
| ett kolliderat + substantiv | |
| den/det/de kolliderade + substantiv | |


