publicerad: 2015
kolmörker
kol|mörker
substantiv
‑mörkret 1kol mörker
| Singular | |
|---|---|
| ett kolmörker | obestämd form |
| ett kolmörkers | obestämd form genitiv |
| kolmörkret | bestämd form |
| kolmörkrets | bestämd form genitiv |


