publicerad: 2015
kondition
kond·it·ion
substantiv
~en ~er • gott tillstånd med tanke på hälsa el. prestationsförmåga, ork
| Singular | |
|---|---|
| en kondition | obestämd form |
| en konditions | obestämd form genitiv |
| konditionen | bestämd form |
| konditionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konditioner | obestämd form |
| konditioners | obestämd form genitiv |
| konditionerna | bestämd form |
| konditionernas | bestämd form genitiv |


