publicerad: 2015
kontemplation
kon·templ·at·ion
substantiv
~en ~er • djup begrundan, försjunkande i betraktelser
| Singular | |
|---|---|
| en kontemplation | obestämd form |
| en kontemplations | obestämd form genitiv |
| kontemplationen | bestämd form |
| kontemplationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kontemplationer | obestämd form |
| kontemplationers | obestämd form genitiv |
| kontemplationerna | bestämd form |
| kontemplationernas | bestämd form genitiv |


