publicerad: 2015
kotlettben
kotl·ett|ben
substantiv
~et; pl. ~ kotlett ben 1
| Singular | |
|---|---|
| ett kotlettben | obestämd form |
| ett kotlettbens | obestämd form genitiv |
| kotlettbenet | bestämd form |
| kotlettbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kotlettben | obestämd form |
| kotlettbens | obestämd form genitiv |
| kotlettbenen | bestämd form |
| kotlettbenens | bestämd form genitiv |


