publicerad: 2015
krokben
krok|ben
substantiv
~et; pl. ~ • sätta, lägga krokben för ngn sätta ut benet för att ngn ska snubbla på det
| Singular | |
|---|---|
| ett krokben | obestämd form |
| ett krokbens | obestämd form genitiv |
| krokbenet | bestämd form |
| krokbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krokben | obestämd form |
| krokbens | obestämd form genitiv |
| krokbenen | bestämd form |
| krokbenens | bestämd form genitiv |


