publicerad: 2015
kunskapsbrist
kun·skaps|brist
substantiv
~en ~er • till brist 1,2 kunskap
| Singular | |
|---|---|
| en kunskapsbrist | obestämd form |
| en kunskapsbrists | obestämd form genitiv |
| kunskapsbristen | bestämd form |
| kunskapsbristens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kunskapsbrister | obestämd form |
| kunskapsbristers | obestämd form genitiv |
| kunskapsbristerna | bestämd form |
| kunskapsbristernas | bestämd form genitiv |


