publicerad: 2015
lurighet
lur·ig·het
substantiv
~en ~er lurig
| Singular | |
|---|---|
| en lurighet | obestämd form |
| en lurighets | obestämd form genitiv |
| lurigheten | bestämd form |
| lurighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lurigheter | obestämd form |
| lurigheters | obestämd form genitiv |
| lurigheterna | bestämd form |
| lurigheternas | bestämd form genitiv |


