publicerad: 2015
målföre
mål|före
substantiv
~t • talförmåga; sätt att tala; till mål 5: tappa målföret
| Singular | |
|---|---|
| ett målföre | obestämd form |
| ett målföres | obestämd form genitiv |
| målföret | bestämd form |
| målförets | bestämd form genitiv |


