publicerad: 2015
mångtydighet
mång|tyd·ig·het
substantiv
~en ~er mångtydig
| Singular | |
|---|---|
| en mångtydighet | obestämd form |
| en mångtydighets | obestämd form genitiv |
| mångtydigheten | bestämd form |
| mångtydighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mångtydigheter | obestämd form |
| mångtydigheters | obestämd form genitiv |
| mångtydigheterna | bestämd form |
| mångtydigheternas | bestämd form genitiv |


