publicerad: 2015
mackel
mackel
[mak´el]
substantiv
macklet • ⟨vard.⟩ krångel
| Singular | |
|---|---|
| ett mackel | obestämd form |
| ett mackels | obestämd form genitiv |
| macklet | bestämd form |
| macklets | bestämd form genitiv |


