publicerad: 2015
margerit
marger·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en margerit | obestämd form |
| en margerits | obestämd form genitiv |
| margeriten | bestämd form |
| margeritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| margeriter | obestämd form |
| margeriters | obestämd form genitiv |
| margeriterna | bestämd form |
| margeriternas | bestämd form genitiv |


