publicerad: 2015
mekanism
mek·an·ism
[‑is´m]
substantiv
~en ~er • system av samverkande tekniska delar; äv. bildl.: urets sinnrika mekanism
| Singular | |
|---|---|
| en mekanism | obestämd form |
| en mekanisms | obestämd form genitiv |
| mekanismen | bestämd form |
| mekanismens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mekanismer | obestämd form |
| mekanismers | obestämd form genitiv |
| mekanismerna | bestämd form |
| mekanismernas | bestämd form genitiv |


