publicerad: 2015
minna
minna
verb
minde, mint, pres. minner • ⟨ngt åld.⟩ erinra: minna (ngn) om ngt
Finita former | |
---|---|
minner | presens aktiv |
minns (minnes) | presens passiv |
minde | preteritum aktiv |
mindes | preteritum passiv |
minn | imperativ aktiv |
Infinita former | |
att minna | infinitiv aktiv |
att minnas | infinitiv passiv |
har/hade mint | supinum aktiv |
har/hade mints | supinum passiv |
Presens particip | |
minnande |