publicerad: 2015
monad
mon·ad
[‑a´d]
substantiv
~en ~er • ⟨filos.⟩ odelbar enhet, element
| Singular | |
|---|---|
| en monad | obestämd form |
| en monads | obestämd form genitiv |
| monaden | bestämd form |
| monadens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| monader | obestämd form |
| monaders | obestämd form genitiv |
| monaderna | bestämd form |
| monadernas | bestämd form genitiv |


