publicerad: 2015
murbräcka
mur|bräcka
substantiv
~n ‑bräckor • ett vapen i äldre krigföring; bildl. ngt som åstadkommer ett genombrott
| Singular | |
|---|---|
| en murbräcka | obestämd form |
| en murbräckas | obestämd form genitiv |
| murbräckan | bestämd form |
| murbräckans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| murbräckor | obestämd form |
| murbräckors | obestämd form genitiv |
| murbräckorna | bestämd form |
| murbräckornas | bestämd form genitiv |


