publicerad: 2015
musketör
musk·et·ör
[musketö´r]
substantiv
~en ~er • i äldre tid: ryttare i franskt muskötgarde
| Singular | |
|---|---|
| en musketör | obestämd form |
| en musketörs | obestämd form genitiv |
| musketören | bestämd form |
| musketörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| musketörer | obestämd form |
| musketörers | obestämd form genitiv |
| musketörerna | bestämd form |
| musketörernas | bestämd form genitiv |


