publicerad: 2015
musketerare
musk·et·er·are
[muskete`r‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. musketerarna • muskötbeväpnad fotsoldat i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en musketerare | obestämd form |
| en musketerares | obestämd form genitiv |
| musketeraren | bestämd form |
| musketerarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| musketerare | obestämd form |
| musketerares | obestämd form genitiv |
| musketerarna | bestämd form |
| musketerarnas | bestämd form genitiv |


