publicerad: 2015
nervknut
nerv|knut
substantiv
~en ~ar • särsk. bildl.; lösa upp nervknutarna åstadkomma avspänning
| Singular | |
|---|---|
| en nervknut | obestämd form |
| en nervknuts | obestämd form genitiv |
| nervknuten | bestämd form |
| nervknutens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nervknutar | obestämd form |
| nervknutars | obestämd form genitiv |
| nervknutarna | bestämd form |
| nervknutarnas | bestämd form genitiv |


