publicerad: 2015
nonkombattant
non·kom·batt·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • person som inte direkt tar del i strid
| Singular | |
|---|---|
| en nonkombattant | obestämd form |
| en nonkombattants | obestämd form genitiv |
| nonkombattanten | bestämd form |
| nonkombattantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nonkombattanter | obestämd form |
| nonkombattanters | obestämd form genitiv |
| nonkombattanterna | bestämd form |
| nonkombattanternas | bestämd form genitiv |


