publicerad: 2015
numismatiker
num·ism·at·ik·er
[‑a´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ numismatik
Singular | |
---|---|
en numismatiker | obestämd form |
en numismatikers | obestämd form genitiv |
numismatikern | bestämd form |
numismatikerns | bestämd form genitiv |
Plural | |
numismatiker | obestämd form |
numismatikers | obestämd form genitiv |
numismatikerna | bestämd form |
numismatikernas | bestämd form genitiv |