publicerad: 2015
oartighet
o|art·ig·het
substantiv
~en ~er oartig
| Singular | |
|---|---|
| en oartighet | obestämd form |
| en oartighets | obestämd form genitiv |
| oartigheten | bestämd form |
| oartighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oartigheter | obestämd form |
| oartigheters | obestämd form genitiv |
| oartigheterna | bestämd form |
| oartigheternas | bestämd form genitiv |


