publicerad: 2015
oförskräckthet
o|för·skräckt·het
substantiv
~en oförskräckt
| Singular | |
|---|---|
| en oförskräckthet | obestämd form |
| en oförskräckthets | obestämd form genitiv |
| oförskräcktheten | bestämd form |
| oförskräckthetens | bestämd form genitiv |


