publicerad: 2015
oförsonlighet
o|för·son·lig·het
substantiv
~en oförsonlig
| Singular | |
|---|---|
| en oförsonlighet | obestämd form |
| en oförsonlighets | obestämd form genitiv |
| oförsonligheten | bestämd form |
| oförsonlighetens | bestämd form genitiv |


