publicerad: 2015
ohörsamhet
o|hör·sam·het
substantiv
~en ohörsam
| Singular | |
|---|---|
| en ohörsamhet | obestämd form |
| en ohörsamhets | obestämd form genitiv |
| ohörsamheten | bestämd form |
| ohörsamhetens | bestämd form genitiv |


