publicerad: 2015
omen
omen
[o´men]
substantiv
~et; pl. ~ • förebud, varsel
| Singular | |
|---|---|
| ett omen | obestämd form |
| ett omens | obestämd form genitiv |
| omenet | bestämd form |
| omenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omen | obestämd form |
| omens | obestämd form genitiv |
| omenen | bestämd form |
| omenens | bestämd form genitiv |


