publicerad: 2015
oppositionsgrupp
op·pos·it·ions|grupp
substantiv
~en ~er opposition 1 grupp
| Singular | |
|---|---|
| en oppositionsgrupp | obestämd form |
| en oppositionsgrupps | obestämd form genitiv |
| oppositionsgruppen | bestämd form |
| oppositionsgruppens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oppositionsgrupper | obestämd form |
| oppositionsgruppers | obestämd form genitiv |
| oppositionsgrupperna | bestämd form |
| oppositionsgruppernas | bestämd form genitiv |


