publicerad: 2015
opportunist
op·port·un·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er • ⟨nedsätt.⟩ opportunism
| Singular | |
|---|---|
| en opportunist | obestämd form |
| en opportunists | obestämd form genitiv |
| opportunisten | bestämd form |
| opportunistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| opportunister | obestämd form |
| opportunisters | obestämd form genitiv |
| opportunisterna | bestämd form |
| opportunisternas | bestämd form genitiv |


