publicerad: 2015
orimlighet
o|rim·lig·het
substantiv
~en ~er orimlig
| Singular | |
|---|---|
| en orimlighet | obestämd form |
| en orimlighets | obestämd form genitiv |
| orimligheten | bestämd form |
| orimlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| orimligheter | obestämd form |
| orimligheters | obestämd form genitiv |
| orimligheterna | bestämd form |
| orimligheternas | bestämd form genitiv |


