publicerad: 2015
oriktighet
o|rikt·ig·het
substantiv
~en ~er oriktig
| Singular | |
|---|---|
| en oriktighet | obestämd form |
| en oriktighets | obestämd form genitiv |
| oriktigheten | bestämd form |
| oriktighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oriktigheter | obestämd form |
| oriktigheters | obestämd form genitiv |
| oriktigheterna | bestämd form |
| oriktigheternas | bestämd form genitiv |


