publicerad: 2015
ormtunga
orm|tunga
substantiv
~n ‑tungor • äv. en växt
| Singular | |
|---|---|
| en ormtunga | obestämd form |
| en ormtungas | obestämd form genitiv |
| ormtungan | bestämd form |
| ormtungans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ormtungor | obestämd form |
| ormtungors | obestämd form genitiv |
| ormtungorna | bestämd form |
| ormtungornas | bestämd form genitiv |


