publicerad: 2015
otämjbarhet
o|tämj·bar·het
substantiv
~en otämjbar
| Singular | |
|---|---|
| en otämjbarhet | obestämd form |
| en otämjbarhets | obestämd form genitiv |
| otämjbarheten | bestämd form |
| otämjbarhetens | bestämd form genitiv |


