publicerad: 2015
otäthet
o|tät·het
substantiv
~en ~er • äv. läcka
| Singular | |
|---|---|
| en otäthet | obestämd form |
| en otäthets | obestämd form genitiv |
| otätheten | bestämd form |
| otäthetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otätheter | obestämd form |
| otätheters | obestämd form genitiv |
| otätheterna | bestämd form |
| otätheternas | bestämd form genitiv |


