publicerad: 2015
ovation
ov·at·ion
substantiv
~en ~er • mest i pl.; stormande hyllning
| Singular | |
|---|---|
| en ovation | obestämd form |
| en ovations | obestämd form genitiv |
| ovationen | bestämd form |
| ovationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ovationer | obestämd form |
| ovationers | obestämd form genitiv |
| ovationerna | bestämd form |
| ovationernas | bestämd form genitiv |


