publicerad: 2015
påg
påg
substantiv
~en ~ar • ⟨prov. (sydsv.)⟩ pojke
| Singular | |
|---|---|
| en påg | obestämd form |
| en pågs | obestämd form genitiv |
| pågen | bestämd form |
| pågens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pågar | obestämd form |
| pågars | obestämd form genitiv |
| pågarna | bestämd form |
| pågarnas | bestämd form genitiv |


