publicerad: 2015
påriggning
på|rigg·ning
substantiv
~en ~ar rigga 1
| Singular | |
|---|---|
| en påriggning | obestämd form |
| en påriggnings | obestämd form genitiv |
| påriggningen | bestämd form |
| påriggningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| påriggningar | obestämd form |
| påriggningars | obestämd form genitiv |
| påriggningarna | bestämd form |
| påriggningarnas | bestämd form genitiv |


