publicerad: 2015
partikonvent
parti|kon·vent
substantiv
~et; pl. ~ parti 3 konvent 1
| Singular | |
|---|---|
| ett partikonvent | obestämd form |
| ett partikonvents | obestämd form genitiv |
| partikonventet | bestämd form |
| partikonventets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| partikonvent | obestämd form |
| partikonvents | obestämd form genitiv |
| partikonventen | bestämd form |
| partikonventens | bestämd form genitiv |


