publicerad: 2015
patent
pat·ent
[‑en´t]
substantiv
~et; pl. ~ • ensamrätt till uppfinning; i sammansättn. ofta universal-
| Singular | |
|---|---|
| ett patent | obestämd form |
| ett patents | obestämd form genitiv |
| patentet | bestämd form |
| patentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| patent | obestämd form |
| patents | obestämd form genitiv |
| patenten | bestämd form |
| patentens | bestämd form genitiv |


