publicerad: 2015
perfiditet
per·fid·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er perfid
| Singular | |
|---|---|
| en perfiditet | obestämd form |
| en perfiditets | obestämd form genitiv |
| perfiditeten | bestämd form |
| perfiditetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| perfiditeter | obestämd form |
| perfiditeters | obestämd form genitiv |
| perfiditeterna | bestämd form |
| perfiditeternas | bestämd form genitiv |


